Gloster Gladiator 423
Det britiskbygde Gloster Gladiator var et av de tre siste jagerfly produsert etter biplankonseptet. Bildet til venstre viser Gloster Gladiatoren ved Shuttleworth Collection malt i norske farger.
Tekst: Jonn Bekkevold, Kjeller Flyhistoriske Forening (KFF)
Foto: Per Haug, KFF
Vingsjefen lt. Rolf Torbjørn Tradin ga ordren: «Vi angriper, hver mann for seg selv.» I det luftdramaet som fulgte, skjøt Per Waaler ned en Heinkel 111 før han etter hvert måtte returnere til Fornebu for å fylle drivstoff og ammunisjon. Før Per rakk å ta av for tredje gang denne dagen ble Gladiator nr 425 skutt i brann av tyske fly.
Her er ideen til prosjektet: Restene av Per Waalers Gloster Gladiator nr 423 skal danne grunnlaget for å bringe hjem en flybar Gloster Gladiator (Gloster SS.37) til Forsvarsmuseet!
Fagsjef luftmilitært materiell, major Anders Utgård ved Luftforsvarsmuseet i Bodø, inviterte på det årlige Fagseminaret i februar, veteranflymiljøet til å være med for å realisere denne spennende ideen.
Tidligere daglig leder ved Flysamlingen på Gardermoen, Lars Kristian Iversen, ser på Gloster Gladiator som er den viktigste maskinen i Luftforsvarets historie. Han har jobbet i mange år med å få i gang dette prosjektet. Kanskje vil vi nok en gang få se flygende Gloster Gladiator over Kjeller og Fornebu!
Det britiskbygde Gloster Gladiator var et av de tre siste jagerfly produsert etter biplankonseptet. Norge bestilte seks flymaskiner i 1937 og seks til senere. Av disse havarerte to. Mer moderne fly beholdt stormaktene selv.
Den norske Jagervingen var plassert på Kjeller. Men 6. september 1939 bestemte kommanderende General at Jagervingen skulle flyttes til Fornebu. Allerede 19. september var de første Gladiatorene på plass.
Da tyskerne angrep Norge 9. april 1940 var syv av de ti gjenværende Gloster Gladiatorene som nå var stasjonert på Fornebu flydyktige.
Jagerpilotene tok opp kampen mot store fiendtlige flystyrker på eget initiativ. Avdelingen bet godt fra seg og klarte å skyte ned fire tyske fly, samt skade flere andre. Nesten alle Gladiatorene gikk imidlertid tapt utover dagen 9. april.
En av flygerne ved Jagervingen på Fornebu 9. april 1940 var sersjant Per Waaler. Han fløy Gladiator nr 425 i sveiten på fem fly som tok av fra Fornebu kl 7.
Per Waaler (til venstre) og Wilhelm Mohr foran Tiger Moth nr 189 (LN-KFT) 9. april 2010. Gladiator nr 423 ble fløyet av Per Waaler 21. april 1940. Det var siste oppdrag for jagervingen med en rekognoseringstur fra Mjøsa via Gardermoen til Vangsmjøsa. Foto: Lars Brede Grøndahl
RØYKSØYLE
Da de hadde passert røyksøylen over krysseren Blücher i Drøbaksundet, som de på dette tidspunktet ikke viste hva var, så de en sverm av fremmede fly under seg.
Det var på dette tidspunktet at vingsjefen lt. Rolf Torbjørn Tradin ga ordren:
«Vi angriper, hver mann for seg selv.» I det luftdramaet som fulgte, skjøt Per ned en Heinkel 111 før han etter hvert måtte returnere til Fornebu for å fylle drivstoff og ammunisjon.
Før Per rakk å ta av for tredje gang denne dagen ble Gladiator nr 425 skutt i brann av tyske fly.
Jagervingen fikk ingen ordre, men forsto at det var alvor. Vingen fikk til dels misvisende opplysninger fra den såkalte samlesentralen. Det var vingen selv som gikk til angrep. Jagervingens sjef, kaptein Muntre Dahl hadde forgjeves forsøkt å få kontakt med sine overordnede.
Han skrev senere om sine flygere: «Da de startet visste de ikke at de var i krig».
SISTE OPPDRAG
Per Waaler fløy seinere rekognosering mot fienden. Den 21. april fløy han Gladiator nr 423 fra Mjøsa og rekognoserte over Gardermoen hvoretter han fløy opp til Vangsmjøsa.
Dette skulle bli det siste oppdrag for Jagervingen og dermed også slutten for den siste av de norske Gladiatorene.
Per rømte så til England og var aktiv krigsflyger resten av krigen.
For å markere bragdene til de norske flygerne under angrepet på Norge i 1940 ble det på 70årsdagen 9. april 2010 markert ved at Per Waaler (92) og generalløytnant (P) Wilhelm Mohr (93) fikk hver sin tur i Tiger Moth DH.82A nr 189 (LN-KFT) og nr 127 (LN-MAX) over Kjeller, skoleflytypen som ble benyttet på Kjeller fram til april 1940.
Deretter fløy de ombord i Forsvarets Sea King-redningshelikopter i formasjon med Tiger Moth nr 189 og nr 127. Ruten var den samme som jagervingen valgte 9. april 1940.
Veteranflyklubben til Nedre Romerike Flyklubb, Kjeller Flyhistoriske Forening (KFF) og Luftforsvaret sto for arrangementet. I en alder av 93 år er Per Waaler fremdeles et aktivt medlem av KFF.
INITIATIVTAKERE
Initiativtakere til prosjektet er Kjeller Flyhistoriske Forening (KFF), NRF-V (Veteranflygruppen i Nedre Romerike Flyklubb), Forsvarsmuseet og Luftforsvaret. I prosjektgruppa sitter:
Finn Terje Skyrud (NRF-V)
Eskil Amdal (NRF-V)
Lars Kristian Iversen (Flysamlingen Gardermoen)
Jonn Bekkevold (KFF)
Stian Negaard-Nilsen (prosjektkoordinator for «Norsk Militær Luftmakt 100 år» i 2012)
FAKTA
I løpet av 1938–1939 fikk Hærens Flygevesen 12 fly av denne typen. De ble nummerert 413–435 (alle Hærens fly ble nummerert med oddetall, mot marinens med partall). Første parti hadde litt mindre motor (830 hk).
Motor: En 840 hk Bristol Mercury IX, 9-sylindret luftkjølt radialmotor
Bevæpning: 4×7,7 mm Browning maskingeværer
Vingespenn: 9,83 m
Lengde: 8,36 m
Vingeareal: 30 m²
Tomvekt: 1 577 kg
Normal lastet vekt: 2 155 kg
Ytelser Gladiator i maks. hastighet: 407 km/t
Marsjhastighet: 340 km/t
Rekkevidde: 660 km
Stigehastighet ved havnivå: 716 m/min
Stigetid til 6 100 m: 9 min
Tjenestehøyde: 10 060 m
Vepning: 4 stk 7,7 maskingevær
Kilder: Luftforsvarets historie bind I og Fornebu 9. april 1940 av Cato Guhnfelt.
LENKER
Prosjekt «Gloster Gladiator 423»
Militær Luftmakt 100 år - se Luftforsvarets arrangementsoversikt
«Norsk Militær Luftmakt 100 år», 1912-2012 på Facebook
